OPEC+ vurderer ny beskjeden produksjonsøkning

OPEC+, verdens største sammenslutning av oljeproduserende nasjoner, heller mot å vedta nok en beskjeden produksjonsøkning i desember. Fire kilder med kjennskap til samtalene sier dette er en videreføring av de månedlige økningene som har som mål å vinne tilbake tapte markedsandeler.

Gruppen, som inkluderer Russland og Saudi-Arabia, startet å lette på sine selvpålagte produksjonskutt i april, etter å ha begrenset produksjonen i flere år for å støtte oljemarkedet.

Gjennom en serie månedlige justeringer har åtte OPEC+-medlemmer økt sine produksjonsmål med totalt over 2,7 millioner fat per dag, noe som tilsvarer omtrent 2,5 % av det globale tilbudet. Dette er likevel under halvparten av de 5,85 millioner fatene per dag gruppen tidligere hadde blitt enige om å kutte. Totalt har OPEC+ 22 medlemmer og pumper omtrent halvparten av verdens olje.

Kilder peker mot 137 000 fat ekstra

To av de fire kildene spesifiserer at de åtte medlemmene sannsynligvis vil enes om å øke produksjonsmålene for desember med ytterligere 137 000 fat per dag. Dette er på linje med økningen gruppen vedtok for november.

En femte kilde har imidlertid tatt til orde for at gruppen bør vurdere en pause i økningene, for å ta høyde for den sesongmessige nedgangen i etterspørselen inn mot vinteren på den nordlige halvkule.

Sanksjoner gir kortvarig prishopp

Ytterligere tilbud fra OPEC+ bidro til å presse oljeprisen ned til et femmåneders bunnivå 20. oktober, på grunn av bekymringer for et voksende tilbudsoverskudd. Stemningen snudde imidlertid da USAs president Donald Trump innførte nye sanksjoner mot Russlands to største oljeselskaper forrige uke. Dette utløste et prishopp til over 66 dollar fatet og lettet investorenes umiddelbare bekymring for overskudd.

De siste månedlige økningene har vært vanskeligere å bli enige om, ettersom sanksjonene gjør det utfordrende for Russland å finne kjøpere til økt produksjon.

Begrenset effekt av nye Russland-sanksjoner

Til tross for det umiddelbare prishoppet, forventes det ikke at de nye sanksjonene vil gi en varig profittøkning for oljeindustrien. Selv om spotprisene steg kraftig, reagerte ikke terminprisene (futures) tilsvarende.

Russland har allerede bygget opp en enorm «mørk flåte» av tankskip for å omgå sanksjoner, og vil sannsynligvis fortsatt klare å finne kjøpere til oljen sin, om enn med rabatt. Videre står andre leverandører klare til å fylle eventuelle bortfall. Dagen etter at de nye tiltakene ble kunngjort, erklærte Kuwaits oljeminister at OPEC står klar til å øke produksjonen for å unngå forstyrrelser i det globale markedet.

Vestlige oljeselskaper henger etter

Samtidig som OPEC+ navigerer i et komplisert marked, opplever vestlige oljegiganter overraskende tøffe tider, til tross for det som fremstår som medvind. Industrien har en president i Det hvite hus som fremmer petroleum, og etterspørselen etter energi øker globalt, mye takket være en investeringsbølge i kraftkrevende datasentre for kunstig intelligens.

Likevel har ikke dette gitt utslag på aksjekursene. Siden starten av fjoråret har S&P 500-indeksen gitt en totalavkastning (inkludert utbytte) på 46 %. Til sammenligning har amerikanske olje- og gasselskaper, inkludert giganter som Chevron og Exxon, bare gitt en avkastning på 14 %. Deres europeiske kolleger, som BP, Eni, Shell og TotalEnergies, har også underprestert. Investorer som håper på et comeback når de store selskapene legger frem sine kvartalsresultater denne uken, bør trolig forberede seg på skuffelse.

Svak etterspørsel og økende tilbud

Årsaken til de svake resultatene er at oljeetterspørselen har vært lunken på grunn av beskjeden global økonomisk vekst og den raske utbredelsen av kinesiske elbiler. Samtidig fortsetter tilbudssiden å vokse robust.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) produserte verden et gjennomsnittlig overskudd på 1,9 millioner fat per dag fra januar til september. IEA anslår at dette overskuddet kan øke til 4 millioner fat per dag neste år.

AI-boomen hjelper strøm, ikke gass

Heller ikke den økende etterspørselen etter naturgass har hjulpet produsentene nevneverdig. Vestlige teknologigiganter bruker riktignok gass til å drive sine nye datasentre, til tross for sin uttalte støtte til avkarbonisering. Men i USA, hvor mesteparten av utbyggingen skjer, har gassprisene knapt steget, ettersom innenlandsk tilbud har ekspandert for å møte etterspørselen.

Teknologigigantenes enorme energiappetitt har i stedet vært en velsignelse for strømleverandørene (utilities), hvis aksjer har steget kraftig. Analytikere spår dessuten at gassprisene i Europa og andre steder sannsynligvis vil falle i årene som kommer, ettersom det globale tilbudet av flytende naturgass (LNG) øker, takket være store investeringer i anlegg i USA og Qatar.

Industrien svarer med kutt og tilbakekjøp

Som et sikkert tegn på at vestlige oljeledere er pessimistiske med tanke på vekstutsiktene, prioriterer de å sende kontanter tilbake til aksjonærene fremfor å investere i ny produksjon.

Ifølge konsulentselskapet Rystad betalte de fire vestlige oljegigantene som rapporterer denne uken, sammen med BP og Eni, ut rekordhøye 120 milliarder dollar til aksjonærene i fjor. Dette beløpet utgjør 56 % av deres samlede operasjonelle kontantstrøm – langt over nivået på 30-40 % som var vanlig det foregående tiåret. I juli kunngjorde Shell et nytt tilbakekjøpsprogram på 3,5 milliarder dollar.

For å frigjøre disse midlene, kuttes det i kostnader. Exxon kunngjorde nylig at de vil redusere arbeidsstyrken med 3-4 %. Chevron er midt i en restrukturering som kan redusere antallet ansatte med en femtedel. Conoco, BP og Shell gjennomfører også nedskjæringer. Stilt overfor dystre utsikter, slanker «big oil» seg.