Nye veivalg for norsk industri: Full brems på havbunnen, full gass i Kongsberg

Det har lenge vært knyttet stor spenning til Norges rolle i det internasjonale kappløpet om mineralutvinning til havs, men nå settes prosessen på vent. Etter intense forhandlinger om statsbudsjettet har Arbeiderpartiet inngått et kompromiss med SV som innebærer at all utlysning av nye konsesjoner for gruvedrift på havbunnen stanses frem til 2029. Dette markerer en betydelig politisk kursendring og setter en midlertidig stopper for planene regjeringen lanserte for halvannet år siden.

Helomvending i forvaltningsplanene

Den opprinnelige strategien var offensiv. Regjeringen ønsket å dele ut letelisenser allerede i år for å posisjonere Norge som en sentral leverandør av kritiske mineraler til Europa. Det var snakk om 386 blokker i nordområdene, som dekket over en tredjedel av arealet Stortinget tidligere hadde åpnet for utforskning.

Hensikten var å sikre tilgang på kobber, nikkel, mangan og sjeldne jordarter – ressurser som er essensielle for det grønne skiftet. Til tross for at minst to selskaper leverte søknader i fjor, og selv om kommersiell drift uansett ikke var ventet før tidligst 2030, setter budsjettforliket nå en effektiv stopper for videre fremdrift i norsk farvann de neste fem årene.

USA og globale aktører øker tempoet

Mens Norge trykker på pauseknappen, ser vi en helt annen takt i andre deler av verden. I USA har man valgt en langt mer aggressiv linje for å gjøre seg mindre avhengig av utenlandske forsyningskjeder. President Donald Trump signerte i april en presidentordre for å få fortgang i havbunnsutvinningen, og like etter sendte selskapet The Metals Company (TMC) inn søknader om både kommersiell utvinning og letelisenser under amerikansk regelverk.

Også nasjoner som Japan og Cookøyene presser på for å starte utvinning innenfor sine egne økonomiske soner. Cookøyene har nylig innledet samarbeid med både Kina og USA om utforskning av mineraler på havbunnen, mens forsvarsgiganten Lockheed Martin ser på mulighetene for å reaktivere sine gamle lisenser i Stillehavet, et område rikt på verdifulle mineraler.

Meksikansk skepsis og juridiske hindre

Mexico, som geografisk sett sitter på store muligheter nær mineralrike områder i Stillehavet, har derimot inntatt en mer avventende holdning. Landet har gått fra å støtte en rask reguleringsprosess i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) til å kreve et moratorium. Sammen med 25 andre nasjoner krever de nå stans i aktiviteten inntil grundige miljøstudier er på plass.

Santiago Suárez, partner i SLM, påpeker at selv om mexicansk grunnlov sikrer statens rettigheter over kontinentalsokkelen, har en reform av gruveloven fra 2023 innført strenge restriksjoner. Leting og utvinning på havbunnen i den økonomiske sonen er i praksis forbudt. Likevel mener Suárez at Mexico, med sin lange gruvehistorie og strategiske beliggenhet, har gode forutsetninger for å lykkes dersom det internasjonale regelverket kommer på plass.

Teknologiløft på fastlandet

Samtidig som usikkerheten råder til havs, skjer det konkrete og fremtidsrettede løft for norsk industri på fastlandet. GKN Aerospace har nylig signert en strategisk avtale med Norsk Katapult i Kongsberg, en satsing som skal styrke Norges posisjon innen additiv produksjon, også kjent som industriell 3D-printing.

Målet med samarbeidet er å bygge en nasjonal plattform for denne teknologien, som både kan redusere materialsvinn og korte ned sårbare forsyningskjeder. Dette er en del av GKNs langsiktige strategi for å øke kapasiteten globalt, etter lignende investeringer i Sverige og USA. For Kongsberg-miljøet betyr dette at man får tilgang på avansert maskinvare og infrastruktur som er nødvendig for å produsere komponenter til neste generasjons flymotorer.

Sébastien Aknouche i GKN Aerospace understreker at additiv produksjon er helt sentralt for selskapets fremtidsvisjoner. Ved å industrialisere teknologien fullt ut, håper de å kunne levere mer bærekraftige løsninger raskere til kundene. Mens mineralutvinningen på havbunnen må vente, ser det ut til at den høyteknologiske produksjonsindustrien i Norge allerede er i ferd med å ta av.