By Martin Johnsen 
Matkultur er sjelden bare en smaksopplevelse; det er også en refleksjon av økonomiske realiteter og nasjonale tradisjoner. Mens vi i Skandinavia gjerne unner oss luksuriøse varianter av smørbrødkaker til festlige anledninger, preges nabolandet i øst av en helt annen debatt frem mot nyttårsfeiringen i 2026. Der handler samtalen nå om hvordan inflasjon biter seg fast i nasjonalrettene, og skaper nye økonomiske indekser basert på ingredienser til salater og supper.
En vestkyst-klassiker tar form
For den som søker inspirasjon til koldtbordet, står den svenske smörgåstårtan som en ubestridt favoritt, en rett som kan varieres i det uendelige. En særlig velsmakende variant kommer fra Kjell Nordström på den svenske vestkysten, der fokuset ligger på havets delikatesser: krepsehaler, laks og reker. Denne retten, som best kan karakteriseres som en mellomting mellom forrett og hovedrett, krever litt planlegging, men resultatet er verdt innsatsen.
Grunnmuren i denne kulinariske konstruksjonen er en hel loff, gjerne daggammel for stabilitetens skyld, hvor skorpen sirlig skjæres bort. Selve bindemiddelet er en fyldig miks av kremost, crème fraîche og majones, smakt til med revet pepperrot, sitronsaft, salt og pepper. Hemmeligheten ligger i lagene. Den første tredjedelen av kremblandingen vendes sammen med reker, lodderogn, vårløk og finhakket selleri før den strykes utover brødbunnen.
Deretter følger et nytt lag loff, toppet med en blanding av grovskåret laks, grovhakket egg og rødløk. Kronen på verket, det øverste laget, består av krepsehaler og gressløk. For at smakene skal sette seg og brødet skal bli saftig, må kaken hvile kjølig under plastfolie, helst over natten. Før servering pyntes herligheten raust med agurk, klasetomater, ferske reker, dill og sitron, noe som gir et visuelt løft til festbordet.
Inflasjon på tallerkenen i øst
Samtidig som ingredienslisten til den svenske festkaken vitner om overflod, viser ferske tall fra Russland et annet bilde av matvareprisene. Russiske forbrukere forbereder seg nå på en historisk lang nyttårsfeiring i 2026, men gleden dempes av prislappen på den ikoniske Olivier-salaten. Ifølge data publisert av TASS den 5. desember, basert på analyser fra finanstjenesten Sravni, har kostnaden for denne tradisjonsrike retten steget med fire prosent. En porsjon beregnet for åtte personer koster nå 416 rubler, opp fra 401 rubler i 2024.
Olivier-salaten, som opprinnelig ble utviklet av den belgiske kokken Lucien Olivier i Moskva på 1800-tallet, er fast inventar på ethvert russisk nyttårsbord. Etter revolusjonen i 1917 spredte eksilrussere oppskriften globalt, men i hjemlandet fungerer den i dag nesten som et økonomisk barometer. Selv om sentralbanksjef Elvira Nabiullina har hatt suksess med uortodokse metoder for å dempe den generelle inflasjonen fra over ti prosent til under syv prosent, viser matvareprisene seg å være mer gjenstridige.
Majonesen driver prisen
Det paradoksale i dagens russiske matøkonomi er at mens prisene på enkelte basisvarer faller, stiger kostnadene for ferdigprodukter kraftig. Prisen på poteter, gulrøtter og egg har faktisk gått ned sammenlignet med fjoråret; 400 gram poteter koster nå 16 rubler mot tidligere 21. Likevel øker totalprisen på salaten, hovedsakelig drevet av en markant prisoppgang på majones og andre prosesserte varer. En krukke majones har blitt åtte prosent dyrere på ett år, noe som reflekterer en bredere inflasjonstendens for varer som pølser og sylteagurk.
Selv om ingrediensene isolert sett ikke ruinerer husholdningene – en enkelt porsjon Olivier beregnes nå til 46 rubler – er trenden tydelig. Det som imidlertid svir mest for lommeboken, er prishoppet på «buterbrod» med rød kaviar, en annen klassiker som minner om ingrediensene i den svenske smörgåstårtan. Prisen på denne luksusretten har steget med hele 24 prosent, fra 108 til 134 rubler.
Borsjtsj-indeksen og kjøpekraften
For å forstå dybden i de økonomiske endringene, benytter russiske økonomer seg også av den såkalte Borsjtsj-indeksen. Inspirert av The Economists Big Mac-indeks, ble dette konseptet opprinnelig lansert av den pensjonerte læreren Natalya Atuchina fra Omsk i 2014, som et svar på vestlige sanksjoner. Indeksen måler kostnaden for ingrediensene som inngår i den tradisjonelle rødbetesuppen: kål, poteter, kjøtt, løk og rømme.
Tallene fra IntelliNews Lambda viser at prisen for å lage en gryte borsjtsj har steget fra 314 rubler før krigen i 2021, til omtrent 440 rubler i 2025. Selv om nominelle lønninger har økt og skapt det som kalles en «krigsmiddelklasse», har prisveksten spist opp mye av gevinsten. En familie på fire har i dag råd til å lage færre porsjoner suppe per måned enn de hadde før konflikten startet, til tross for at inntektene på papiret ser høyere ut. Slik illustrerer matbordet, enten det er dekket med svenske skalldyrkaker eller russisk suppe, de høyst virkelige konsekvensene av makroøkonomiske svingninger.
Lars Olsen