By Lars Olsen 
Det norske kjøkkenet står overfor et velkjent dilemma, spesielt når hverdagen krever effektivitet, men det mørke været kaller på komfort. Samtidig som moderne, proteinrike måltider i én panne vinner terreng, holder den tradisjonsrike søndagsmiddagen stand. Vi ser nærmere på to populære, men vidt forskjellige, middagsretter som preger norske hjem: en rask, proteinrik kylling-orzo med balsamico og den tidløse klassikeren, sosekjøtt.
Den Moderne Hverdagsfavoritten
På den ene siden har vi en rett som er designet for den moderne livsstilen: proteinrik balsamicokylling med orzo. Dette måltidet har blitt populært fordi alt tilberedes i én enkelt stekepanne, noe som minimerer oppvasken – et betydelig pluss i en travel uke. Retten baserer seg på saftige, benfrie kyllinglår som hviler i en seng av fullkorns-orzo. Denne pastaformen absorberer effektivt en kremet saus laget på kraft, fløte og parmesanost.
For å øke næringsinnholdet og gi farge, tilsettes antioksidantrike grønnsaker som paprika, sjalottløk og en sjenerøs mengde fersk spinat helt mot slutten. En avsluttende skvett balsamicoeddik gir en syrlig sødme som balanserer det fete fra fløten og kyllingen.
Tradisjonens Kraft
I den andre enden av skalaen finner vi sosekjøtt, også kjærlig kalt «kjøtt i mørke». Dette er norsk tradisjonsmat på sitt aller beste; en kraftig og dypt smakfull gryterett som mange forbinder med helg og søndagsmiddag. I motsetning til den raske kyllingretten, krever sosekjøtt fremfor alt tid.
Hovedingrediensen er vanligvis høyrygg av storfe, et kjøttstykke som trenger lang tilberedningstid for å bli mørt. Kjøttet skal småkoke lenge i sin egen kraft, noe som resulterer i en dyp og deilig saus. Selv om oppskriften er klassisk, er den ofte smaksatt med rødvin og et utvalg krydder som laurbærblader, frisk timian og til og med en stjerneanis for å gi ekstra dybde til smaken.
Ulike Metoder, Felles Mål
Fremgangsmåten for de to rettene illustrerer tydelig kontrasten i tid og teknikk. For kylling-orzo-retten stekes kyllinglårene først til de er nesten gjennomstekte og settes deretter til side. I samme panne freses paprika og sjalottløk, etterfulgt av hvitløk. Orzoen tilsettes og ristes raskt i pannen før kyllingkraft og fløte helles i. Det hele småkoker under omrøring til pastaen er mør, vanligvis ikke mer enn 12 til 14 minutter. Til slutt vendes spinat og parmesan inn før kyllingen legges tilbake for å bli gjennomvarm.
Sosekjøtt-prosessen er langt mer tidkrevende. Her vendes oksekjøttet, som er kuttet i store biter, i hvetemel krydret med salt og pepper. Kjøttet brunes i flere omganger i en varm panne og settes over i en kasserolle. I den samme pannen stekes lettsaltet flesk, pancetta eller bacon gyllent. Deretter tilsettes løk, knust hvitløk og krydderne. Tomatpuré, rødvin og oksekraft tilsettes kjøttet, og gryten får så småkoke under lokk i minst halvannen til to timer, til kjøttet er helt mørt.
Næring og Servering
Mens kyllingretten er et komplett måltid i seg selv, kanskje toppet med fersk gressløk eller litt smuldret fetaost, har den også et sterkt ernæringsmessig fokus. Valget av kyllinglår gir mer smak og saftighet enn bryst, og bidrar med jern og B-vitaminer. Bruken av fullkorns-orzo er et bevisst valg; den gir mer protein og fiber enn tradisjonell hvit pasta, noe som bidrar til økt metthetsfølelse. Spinaten, som tilsettes mot slutten, er en god kilde til folat.
For sosekjøttet tilsettes grønnsakene senere i prosessen. Fres sopp og gulrøtter i biter og ha dem over i gryten når kjøttet begynner å bli mørt. Gryten får da putre videre til også gulrøttene er møre. Denne retten krever klassisk tilbehør og serveres tradisjonelt med potetstappe, sellerimos eller enkelt og greit kokte poteter.
Silje Hansen